"Jeg orker ikke flere bil-historier!!"

”Nei vel, pappa.. Men her kommer en oppsummering”…. Jeg var en av de som måtte mase om å prøvekjøre når jeg var 16. Jeg trodde det var latskap fra pappa si side, men jeg fant til slutt ut at han ikke aktet å la meg prøvekjøre med hans splitter nye Nissan Maxima v6.. Jeg skulle få prøvekjøre, han ville bare kjøpe en bil til meg først..

”Nå har jeg bestilt oppkjøring til deg”, sa han en morgen bare tre uker før jeg ble 18.. ”Jaha, når da?” svarer jeg vantro.. ”På bursdagen din klokken 09.00”. Det hastet! Vi kjørte tre ganger om dagen… Pappa er nemlig slik at når noe er veldig ubehagelig, venter han til han MÅ…

Mamma tok det første skiftet. Hun hadde en forestilling om at øvelseskjøring burde foregå tidlig, tidlig på morgenen… Dette for å unngå at andre biler var ute på veien, hun lukket øynene for det faktum at om tre uker kunne jeg faktisk kjøre til Oslo om jeg ville… Klokken 06.30 en morgen var vi ute og kjørte, plutselig ”stod” mamma i passasjersetet og skreik av full hals: ”STOPP BILEN!”… Jeg fikk selvsagt panikk og gjorde som hun sa.. Hadde jeg truffet noe? Det viste seg at årsaken til panikken var at der kom en bil i motsatt kjørefelt.. Ikke kunne jeg mye om bilkjøring, men jeg visste at hadde den bilen befunnet seg i det andre kjørefeltet hadde risikoen vært betraktelig større…

Nå vet jeg for øvrig at det overhode ikke trenger å være andre biler til stedet i det hele tatt.. Den første bilen min, delte jeg med min bror. Den endte livet sitt i et autovern på vei til Bjorli, den andre bilen min krasjet jeg først rett i en murvegg og så i en fjellvegg på vei til Strandafjellet.. Den tredje bilen min, glemte jeg å fylle vann på så jeg kjørte den rett og slett i stykker… Da ringte jeg til pappa og spurte om følgende: ”Du det nummeret til Falken, hva var det igjen?” Det ble helt, helt stille i telefonen… ”Jeg orker ikke flere bil-historier!” Kom det til slutt… Dette var helt uten å heve stemmen, så jeg forsto det var alvor…

Siden denne dagen har jeg krasjet i broren min sin bil, i venninnen min sin bil og i en fremmed dame sin bil… Men jeg har nummeret til Falken på hurtigtasten.. Jeg er da tross alt voksen…

For et par måneder siden skulle jeg parkere i parkeringshuset på Kremmergaarden.. Jeg har ikke helt kontroll på det å rygge etter speil, så jeg bestemte meg for å bruke bilen ved siden av som mal… Den kunne da umulig være kortere en min… Men det var den jaggu meg!

http://www.youtube.com/watch?v=wLPFV0xwXIE&feature=related


Katrine