torsdag 28. juli 2011

Living La Vida Loca!

Min lille kom akkurat hjem fra tre-ukers Spania-ferie men far og stemor. Solbrun, med rastafletter og fullt flamenco-habitt… ”Så flott at du kom no, for no skulle e akkurat til å lage middag”, sier jeg.. ”Hæ? Skal vi ikke på restaurant?” fikk jeg til svar av fireåringen..

Det neste på programmet er et kveldsbad, hvor på min lille ber meg om å tappe i bassenget.. Hello, reality check! Jeg pakker Poloen og drar henne med meg inn i campingvogna i Valldalen.. Her regner det og forteltet blafrer i vinden, det finnes ikke en paraplydrink i mil omkrets. En båttur blir det selvsagt også, med fleeceklær, regntøy, støvler og en litt for trang og sikker redningsvest. Nå er hun tilbake på landjorda, tenker jeg..

Men det viser seg det at fireåringen min syns det er helt naturlig å rusle rundt på en campingplass med rød, svartprikkete kjole med matchende sko med høye heler til.. (Det trengs nemlig for å få rette ”klikken” på plattingen når hun øver på trinnene).. Jeg holdt på å sette morgenkaffien i halsen når jeg hører henne ønske og morgen til de andres store glede med ”O’la” og presentere seg som ”Sofielita”..

Vel hjemme spør hun om ikke hun egentlig er spansk. Jeg forklarer at faren er nordmøring, jeg sunnmøring og hun er født på Nordfjoreid.. (Akkurat det er ei anna historie..) Dette er så langt unna de ”spanske rytmer” som man kan komme.. Videre ville jeg vise henne Oldefaren fra Måløy, Oldemoren fra Skavøya, Oldefaren fra Frøya og ikke minst Oldemoren som er fra det lille fiskeværet Gjæsingen..

Hun blir fra seg av lykke over et tidlig bilde av Oldemoren fra Gjæsingen.. ”Mamma se! Oldemor ser akkurat ut som dissa damene i Spania!”


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar