Når vi var barn, var vi idrettsjenter. Vi spilte håndball, fotball og heiv oss på det som var av fysisk aktivitet. Dette sluttet jeg med når jeg var 18. Jeg har vært så smått innom sorten et par ganger i ettertid, som å spille fotball på Franklin Grizzlies i USA og jeg begynte å spille håndball igjen etter en liten pause på 7 år. Det siste gikk vel ikke vanvittig bra, da jeg ble hentet i sykebil etter andre kampen. Fysikken stod ikke i stil til vinnerinstinktet for å si det sånn...
Min venninne ikke bare fortsatte med aktivitetene sine etter at hun ble ”voksen”, men hun videreutviklet dem. Hun gikk fra å være ei snowboardjente, til å bli et snowboard/surfejente. Hun sørget for å finne en mann som også surfet, slik at hobbyen hennes kunne rendyrkes. Hun ble fysioterapeut, helt sikkert for å ha muligheten til å fikse seg selv fort ved eventuelle skader. Hun har trent seg opp igjen etter et røket korsbånd tidligere, og dette tok tid og førte til at hun mistet en hel sesong med brettkjøring. Derfor valgte hun å starte sin egen praksis, slik at hun slapp å stå i helsekø. Hun bestemte seg også for å flytte til Lofoten (!!), rett og slett fordi surfeforholdene er så mye bedre der oppe. Når hun ikke surfer er hun spinninginstruktør og fjellgeit.
Jeg kjente ingen av venninnene hennes, kun søsteren som akkurat har kommet hjem fra en tur som varte i flere måneder. Hun vant visst en internasjonal snowboardkonkurranse og er derfor ranket som nr. 4, er ikke helt sikkert på hva konkurransen heter… Men at hun er i form, ja det tror jeg på.
Utdrikkingslaget skulle vare i to døgn, og allerede etter en time var katastrofen et faktum… Venninnene er akkurat samme typen. Så når jeg drikker kaffi, røyker og skriver tullete tekster er de ute i guds frie natur og surfer. Og når jeg står på brune puber, drikker øl og utleverer meg selv, er de igjen ute i det fri med XL1 flaske og kjenner at de lever… En litt uheldig match spør du meg… Bare det å ta se en røyk virket skammelig…
Men til min store glede skjedde det akkurat det samme som når jeg er på fest med mine andre venninner.. Etter hvert som alkoholen flyttet inn, flyttet vettet ut. De var ikke det spor bedre en meg! Det var ikke mye bekymringer for alkoholen innvirkning på trente kropper, og jeg var helt på bølgelengde! Jeg må innrømme at jeg droppet ut av spinning kl. 09.00 etter at vi var på fest til 05.00 dagen før… Men det tror jeg faktisk de hadde litt forståelse for, jeg er tross alt snart 30 år..
Moralen her er ganske enkel:
Det spiller ingen rolle hvor sprek du er (eller lite sprek, for mitt vedkomne), når ”Leroy stamper” så stamper du med…
