På biljakt..

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg er på jakt etter ny bil for tiden. Det er ikke første gangen jeg har kjøpt ny bil.. Jeg har tross alt kondemnert to og kjørt i hjel en tidligere, så jeg er egentlig godt bevandret i bruktbilmarkedet. Men de er første gangen jeg skal gjøre dette alene, og jeg er rett og slett skrekkslagen… Skjønner vel egentlig ikke helt hvorfor, det har jo vist seg at mine biler ikke varer spesielt lenge.

Min første bil, en Ford Escort, fikk jeg faktisk av pappa. Det er selvfølgelig veldig snilt, men jeg tror nok det hadde en sammenheng med at han selv hadde kjøpt seg en splitter ny Nissan Maksima VR6. Jeg vet ikke helt hva det betyr, bortsett fra at det ikke var en bil han kunne tenke seg å låne vekk til sin 18-årige datter.

Forden hadde en levetid på ett år, omtrent det samme som en gullfisk. Min neste bil var en Opel Corsa, som også min far fant til meg. Jeg syns den var topp, da den hadde en fin rødfarge. Denne bilen ble kondemnert etter to år.. Men heldigvis kjenner min mor sin datter, så hun hadde tegna full kasko på den. Så da var det ut på jakt etter en ny bil. Etter at pappa hadde studert motoren og mamma og jeg hadde matcha setetrekkene til håndveska mi, falt valget på en Peugeot (jeg måtte faktisk sjekke rettskrivingen her..).

Denne bilen ble kjørt i stykker på nyveien på Hessa. Men nå hadde pappa lært, og drevet systematiske søk på hvilken bil som kanskje kunne overleve meg. Valget ble en Volvo, den eneste bilen jeg faktisk kunne selge etter at jeg var ferdig med den.

Nå er jeg på biljakt igjen, denne gangen uten hjelp fra min far. Jeg er da tross alt voksen. Likevel valgte jeg å spørre en mann om hjelp… Big mistake! Jeg vet hvor mye jeg har tenkt å bruke på bil, legg inn søket på finn og velg den fineste og nyeste bilen du får opp… Men nei, i mannens verden er det en rekke faktorer som også må inn her. Det handler om feelings, folkens.


Jeg fant en Toyota Yaris i en nydelig rødfarge, som for øvrig passer perfekt til mine nye røde pumps. Og røde biler har jeg jo tross alt erfaring med fra tidligere, da jeg ved to anledninger har hatt røde biler. Svaret jeg fikk var overraskende nok; ”Nja e får liksom ingen følelser for den…” Følelser?? Denne bilen skal ta meg hjemme ifra og til jobb, jeg skal ikke gifte meg med den! ” Ja, altså det e jo en trygg og god bil.. Det e ikke det, men du får liksom ikke bender av den”. Til opplysning, jeg har ikke sex med biler! Med mindre det var en SUV BMW X5 selvsagt… Da skulle jeg jaggu vurdert det..