Living La Vida Loca!

Min lille kom akkurat hjem fra tre-ukers Spania-ferie men far og stemor. Solbrun, med rastafletter og fullt flamenco-habitt… ”Så flott at du kom no, for no skulle e akkurat til å lage middag”, sier jeg.. ”Hæ? Skal vi ikke på restaurant?” fikk jeg til svar av fireåringen..

Det neste på programmet er et kveldsbad, hvor på min lille ber meg om å tappe i bassenget.. Hello, reality check! Jeg pakker Poloen og drar henne med meg inn i campingvogna i Valldalen.. Her regner det og forteltet blafrer i vinden, det finnes ikke en paraplydrink i mil omkrets. En båttur blir det selvsagt også, med fleeceklær, regntøy, støvler og en litt for trang og sikker redningsvest. Nå er hun tilbake på landjorda, tenker jeg..

Men det viser seg det at fireåringen min syns det er helt naturlig å rusle rundt på en campingplass med rød, svartprikkete kjole med matchende sko med høye heler til.. (Det trengs nemlig for å få rette ”klikken” på plattingen når hun øver på trinnene).. Jeg holdt på å sette morgenkaffien i halsen når jeg hører henne ønske og morgen til de andres store glede med ”O’la” og presentere seg som ”Sofielita”..

Vel hjemme spør hun om ikke hun egentlig er spansk. Jeg forklarer at faren er nordmøring, jeg sunnmøring og hun er født på Nordfjoreid.. (Akkurat det er ei anna historie..) Dette er så langt unna de ”spanske rytmer” som man kan komme.. Videre ville jeg vise henne Oldefaren fra Måløy, Oldemoren fra Skavøya, Oldefaren fra Frøya og ikke minst Oldemoren som er fra det lille fiskeværet Gjæsingen..

Hun blir fra seg av lykke over et tidlig bilde av Oldemoren fra Gjæsingen.. ”Mamma se! Oldemor ser akkurat ut som dissa damene i Spania!”

Mot intellektuelt forfall...

Jeg blir ofte forundret over hvor vannvittig bedrevitende en treåring kan være. Vet hun ikke at mamma faktisk har 27 års mer ansiennitet? ”Du må ta på de bilselen, mamma”, ”du må ikke slukke smultbrann med vann, mamma”.

For noen måneder siden datt jeg ned trappa, og da var hun der med en gang. Jeg ser opp i et snørrete ansikt med sjoko rundt munnen… ”Holdt ikke du de?” Hun som vet alt burde strengt tatt klare å legge to og to sammen og komme frem til at jeg ikke holdt meg, og da burde det være unødvendig å spørre.

Jeg vet det er ille.. Men jeg har tatt meg selv i å ville gi henne et lite puff i trappa og stille akkurat det samme spørsmålet selv..

Som dere skjønner, kan hverdagene være ganske så tøffe for en alenemor. Dette resulterer i at jeg ikke er i stand til å følge med på noe som helst vettug etter klokken ni om kvelden. Det vil si, ingen dok-serier, ingen filmer og ingen dyptgående serier. Før kunne jeg kanskje klare en halvtime med CSI, men nå holder jeg meg til reality. Det gir meg en bedre følelse at kanalen Fem har begynt å kalle disse realityseriene sine for vitenskap.

Så her en kveld jeg satt å så på en vitenskapserie, Paradise Hotel slo det meg at grunnen til at jeg liker disse seriene er at det gir meg en bedre selvfølelse.

Niklas 25 år gjør etter sigene comeback i serien i år. Mike Tyson gjorde comeback. Du gjør ikke comeback fordi du melde de på Paradise Hotel to ganga på rad.. Det e omtrent som å gå opp igjen tredjeklasse på barneskolen.

Det nye som er kommet inn nå, er at det er at det er kommet en oppfølger til Paradise Hotel, det syns jeg er spennende. Det dette går ut på er at de som nå vinner i programmet går videre til ”level 2” som er en annen serie, ”gullungene”.

Alt det positive til tross kan jeg ikke unngå å more meg på deltakernes bekostning. Det er vanskelig, sjøl for en semi-proff komiker å la setninger som ”de er så vanskelig å sette tall på følelsene.." og ”som fot i hanske” passere.

Det som på en annen side er litt pinlig, e at når e skulle legge ut det på facebook, stavet jeg feil både Paradise og Hotel...

På biljakt..

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg er på jakt etter ny bil for tiden. Det er ikke første gangen jeg har kjøpt ny bil.. Jeg har tross alt kondemnert to og kjørt i hjel en tidligere, så jeg er egentlig godt bevandret i bruktbilmarkedet. Men de er første gangen jeg skal gjøre dette alene, og jeg er rett og slett skrekkslagen… Skjønner vel egentlig ikke helt hvorfor, det har jo vist seg at mine biler ikke varer spesielt lenge.

Min første bil, en Ford Escort, fikk jeg faktisk av pappa. Det er selvfølgelig veldig snilt, men jeg tror nok det hadde en sammenheng med at han selv hadde kjøpt seg en splitter ny Nissan Maksima VR6. Jeg vet ikke helt hva det betyr, bortsett fra at det ikke var en bil han kunne tenke seg å låne vekk til sin 18-årige datter.

Forden hadde en levetid på ett år, omtrent det samme som en gullfisk. Min neste bil var en Opel Corsa, som også min far fant til meg. Jeg syns den var topp, da den hadde en fin rødfarge. Denne bilen ble kondemnert etter to år.. Men heldigvis kjenner min mor sin datter, så hun hadde tegna full kasko på den. Så da var det ut på jakt etter en ny bil. Etter at pappa hadde studert motoren og mamma og jeg hadde matcha setetrekkene til håndveska mi, falt valget på en Peugeot (jeg måtte faktisk sjekke rettskrivingen her..).

Denne bilen ble kjørt i stykker på nyveien på Hessa. Men nå hadde pappa lært, og drevet systematiske søk på hvilken bil som kanskje kunne overleve meg. Valget ble en Volvo, den eneste bilen jeg faktisk kunne selge etter at jeg var ferdig med den.

Nå er jeg på biljakt igjen, denne gangen uten hjelp fra min far. Jeg er da tross alt voksen. Likevel valgte jeg å spørre en mann om hjelp… Big mistake! Jeg vet hvor mye jeg har tenkt å bruke på bil, legg inn søket på finn og velg den fineste og nyeste bilen du får opp… Men nei, i mannens verden er det en rekke faktorer som også må inn her. Det handler om feelings, folkens.


Jeg fant en Toyota Yaris i en nydelig rødfarge, som for øvrig passer perfekt til mine nye røde pumps. Og røde biler har jeg jo tross alt erfaring med fra tidligere, da jeg ved to anledninger har hatt røde biler. Svaret jeg fikk var overraskende nok; ”Nja e får liksom ingen følelser for den…” Følelser?? Denne bilen skal ta meg hjemme ifra og til jobb, jeg skal ikke gifte meg med den! ” Ja, altså det e jo en trygg og god bil.. Det e ikke det, men du får liksom ikke bender av den”. Til opplysning, jeg har ikke sex med biler! Med mindre det var en SUV BMW X5 selvsagt… Da skulle jeg jaggu vurdert det..

Audi stasjonsvogn selges!

Meget god bil, men dessverre utsatt for en meget dårlig sjåfør. Den er damekjørt, det vil si at den har vært borti det meste i denne byen. Bilen er trolig en 1995 eller 1996 modell, dette står i vognkortet men det er strengt tatt lettere å ringe biltilsynet enn å prøve å åpne hanskerommet.

Bilen har en sjarmerende bulk på venstre side, og en liten bak. Døren på førersiden kan ikke lukkes skikkelig, da den dessverre har hatt et ublidt møte med en portstolpe. Ellers har den en ganske stor olje-lekasje.

Men det er når man setter seg inn i bilen det virkelig blir morsomt.. Her kan alt skje, det mest vanlige er at sveiven til vinduet fyker av når du lukker døren og treffer deg hardt i leggen. Noen ganger treffer speilet deg på høyre kinn. Om du klarer å få lurt spaken inn i rett gir, er like spennende hver gang.

Bilen er selvsagt en kjelke på vinteren. Ikke bare seiler den som en kjelke, men det er som regel like kaldt som å kjøre kjelke. Dette er fordi låsene fryser alltid… Og at døren på førersiden i utgangspunktet ikke kunne lukkes skikkelig igjen. Men dette er ikke noe å være veldig bekymret for egentlig, for mesteparten av tiden kommer man seg som regel ikke inn i bilen på vinteren. Sett bort fra om man velger å krype inn bagasjerommet selvsagt. Denne får du alltid åpnet, da det ikke kan låses. Og som du vet, kan den ikke låses så fryser låsen heller ikke:)

Det jeg egentlig prøver å si, er at jeg har et par splitter nye vinterdekk til salgs…