Tid for refleksjon

Når man bikker 30 år, kan man ikke unngå å reflektere over sitt eget liv… I alle fall har jeg en god del tanker som jeg sliter litt med akkurat nå. Jeg prøver å tenke tilbake på hva jeg ville med livet mitt og om jeg har nådd de målene som jeg satte meg fore. Problemet er bare det at jeg kan overhode ikke huske hva jeg egentlig ville bli! Jeg vet at jeg hadde ganske så konkrete planer om å bli politi ei stund, takk og lov for at jeg ikke satte de planene til verks.. Jeg vurderte også å bli advokat, noe jeg muligens hadde likt men da hadde jeg muligens studert juss fortsatt.

Om jeg fortsatt hadde studert juss, så hadde jeg helt sikkert vært altfor fornuftig til å leve livets glade dager på Mallorca og i USA. To erfaringer jeg helt sikkert hadde klart meg uten, men som jeg faktisk godt kan gjøre igjen. Vet ikke om jeg lærte veldig mye av året på Mallorca, bortsett fra at å være blond i syden kan komme ganske så godt med.. I USA er det en stor fordel og ha accent. Til tider en litt vel stor fordel.. Jeg har vært på strippeklubb én gang. Da det kun var kvinnelige strippere, var der ikke dametoalett ute i selve klubben så jeg måtte gå inn på bakrommet på do. Når jeg stod der kom jeg i prat med en litt småsleip kar som på slutten av vår samtale gav meg et visittkort og sa at han hadde blitt veldig glad om jeg hadde vurdert å jobbe for han.. Og jeg var jo student så…

På Mallorca lærte jeg en veldig, veldig viktig lekse.. Å starte et langdistanseforhold med en gift mann, er virkelig ikke verdt det… Mer er det ikke å si om den saken. Som student i Bø lærte jeg at har man et tidlig tog dagen etter MÅ man gå rundt, noe som overhode ikke var et problem i Bø.

Etter at jeg ble mor lærte jeg at du bare må glemme alt du tidligere har lært om barneoppdragelse. Det er nemlig ikke sånn at det er jeg som oppdrar min datter, men omvendt. Og til dere som himler med øynene til tilsynelatende inkompetente foreldre med barn som lager et reint lite helvete på butikken… Jeg var en av dere… Jeg tenkte at barn blir sånn, fordi de ikke har tydelige grenser hjemme. Men hva jeg mente var rimelige grenser for en tre-åring, vet jeg ikke om jeg hadde en formening om. Det har jeg imidlertid nå...

Rimelige grenser for en tre-åring er at han ikke skader mennesker eller svært dyre ting, at han utviklingsmessig ikke kan bli tatt for en ett-to-åring og til slutt at han går kledd på en sånn måte at de i barnehagen skjønner at vi faktisk vet at vi bor i Norge og at vi har vaskemuligheter i hjemmet. Tro meg, det er ikke så lett som man skulle tro…