Det løste seg ikke fantastisk, da jeg ikke fikk lukket den igjen etter at den var åpnet. Men det løste seg greit. Ved å si at det løste seg greit, mener jeg at jeg både fikk levert poden i barnehagen og kommet meg på jobb. Jeg knyttet fast bildøren med et skjerf og satt meg på det.
Neste dag var det overhode ikke mulig å få opp døren på førersiden, selv ikke med rå makt. Så da var det døren på passasjersiden som ikke kunne lukkes. Dette utgjorde jo heldigvis ingen risiko for meg, da det er datteren min som normalt sitter på den siden.
Ved inn og utstigning måtte det for min del klatres. Da lurer du muligens på hvorfor jeg ikke kunne åpne døren på min side nå som jeg befant meg inne i bilen? Og da svarer jeg som sant er, at denne døren ikke kan låses opp fra innsiden overhode, sjøl ved plussgrader. Dette er et resultat av at jeg også i fjor brukte rå makt til å åpne døren.
Når jeg klaget over disse episodene på Facebook, minte broren min meg på ei anna episode om mitt forhold til bil. Og ja, der er ganske mange.. Det er faktisk så ille at bilen min har kommet til et punkt at den blir beinere for hver gang jeg krasjer.
Jeg hadde gått bensintom. Jeg måtte jo få frakta bensin fra stasjonen og til bilen, og alt jeg hadde var noen tomme brusflasker. Dette måtte jo gå galt, og det gjorde det. Det gikk faktisk så galt at jeg sprutet 2 liter bensin rett i øyet. Jeg ble kjørt rett til sykehuset og lagt på drypping av øye. Vanligvis ligger man i 15 min., jeg lå i 45 med ei mor og en bror ved min side som er røde i tryne av at de holder tilbake latteren…
Og ja, jeg vet at det var 2 liter, for jeg måtte selvsagt tilbake til stasjonen og betale for bensinen.
