"Men Katrine, du kan jo verken synge eller danse"

Jeg var 19 år og hadde en vanvittig utforskertrang, jeg ville rett og slett ut i verden. Jeg fant en stillingsannonse om en jobb på Mallorca. Jeg må innrømme at jeg kanskje ikke leste den veldig nøye, men jeg slengte inn en søknad.

De søkte etter underholdere, eller ”animadora” for en hotellkjede. Jeg ble kalt inn til audition og da viste det seg at man blant annet måtte kunne synge… muligens ikke mi sterkeste side, men det er absolutt ikke første gangen jeg har jobbet med ting jeg overhode ikke kan.. Jeg har faktisk vært tysk-guide uten og kunne et kløyva ord tysk. Da bare lærte jeg det jeg absolutt måtte kunne si før hver guide-runde også så smilte jeg så pent jeg bare kunne når jeg ble spurt om noe..

Vel fremme i audition-lokalet skrudde jeg sjarmen på for fullt og fortalte noen dårlige vitser om blant annet ”brystpuling”(!?) Det var sikkert første gang i historien disse dresskledde karene hadde opplevd at dette temaet kom opp på et jobb-intervju, så de var vel i sjokk og gav meg jobben.

Jeg var i ekstase, og kom springende hjem til mamma og fortalte det. Mamma og pappa har alltid støttet meg i det jeg har gjort, men de er realistiske når det gjelder sine barn… Jeg husket første gang jeg som 17-åring fortalte at jeg skulle ha stand-up… ”Huff da”, sa min mor… ”Vi holder oss hjemme i kveld vi, slik at du kan ringe om vi må hente deg”…

Denne gangen var intet unntak.. ”Fikk du jobben??” spurte mamma, noe overraska..
”Hva skal du gjøre der da?”. Jeg svarte at jeg skulle synge. ”Men du kan jo ikke synge..” Svarte mamma… Jeg fortalte henne at jeg skulle danse også, og da kunne jeg vel kamuflere mitt manglende sangtalent… ”Men du kan jo ikke danse heller…”

Vi fant ut at de fleste sangene gjorde seg best om de fremførtes sittende....

Katrine