Før jeg fikk barn, tenkte jeg at det var viktig og skulle stimulere barnet slik at det fikk et godt utgangspunkt seinere i livet. Nå tenker jeg at min fremste oppgave e å holde barnet i live til det er fem, og etter det regner jeg med at hun klarer seg mer eller mindre selv.
Det verste med å være snart 30 og ugift mor er bryllup, da kommer det 15 gamle tanter: "Og du da stakkars, heilt aleine med et barn. Det er din tur neste gang. Så nå har e begynt og gjøre de i begravelser.
Er man til og med singel, må man også regne med å bli det nye samtaleemne i familien. Jeg har blitt det nye samtaleemne i familien. Og i familier snakker man ikke bak ryggen på folk. Man snakker rett framfor folk, men som om vedkomne ikke var til stedet i det hele tatt. Man føler faktisk at man ikke trenger å baksnakke, for man mener jo ikke noe vondt med det. Når folk åpner med følgende setning: ”Det er ikke for å være slem, men….” Da kan du garantere at det kommer noe slemt.
Jeg overhørte mamma si, eller jeg stod jo faktisk rett foran henne, men hun snakket jo ikke til meg: ”En dag så finne ho også den rette”... Men akkurat det e de jo ingen som tror på da, for i snart 30 år har ho sagt: ” Dinna jenta kan bli akkurat ka ho vil”.. E ville bli 180 og sylslank e…
Men finne den rette??
E har jo funne minst sju rette jeg… men de viste seg å bare være tilleggstall… Så de var ikke mye til utbetaling.
Men mamma vet som vanlig råd: ”Du må vær litt mer tålmodig vet du, mannen er uferdig før han gifter seg!” Men da kom det tørt fra min far ”og etterpå er han helt ferdig.” Og når du først treffer en, så håpe e du får like mange solskinnsdaga som vi har hatt. ”Ja da blir du i hvert fall ikke solbrent.” Kommer det fra pappa
Men altså alle vil jo egentlig finne noen da, og e har faktisk gått så langt at e satt inn en kontaktannonse: ”Mann ønskes”… E fikk faktisk over 200 svar, alle fra damer. De var ganske entydig: ”Du kan få min!” stod det.
Men de e ikke noe problem å vær aleinemor i disse ager, du lære det du trenge på TVNorge. Du har jo, sos-barnvakten, Nanny 911, Verdens Strengeste foreldre, Sos-Hundehjelpen.
Ett av de tipsene som er mest populær, er ”time-out” For dere som ikke har barn så er ”time-Out” at man skal sitte stille så lenge alderen tilsier. Altså 2 år, 2. min. På ei anna side så kan jo ho ikke klokka da, så de hende e strekke det litt. Men det er bare travelt egentlig, hun stikker jo av, så e må stå å passe på ho heile tida.. Jeg kan ikke bare gå ut å ta meg en pause liksom.
Sånn sett var de enklere på x-en var der. For de e utrolig ka man får gjort på tre kvarter med en samboer i ”Time-out”….Og han heller kan jo ikke klokka for så vidt..
Det verste med å være snart 30 og ugift mor er bryllup, da kommer det 15 gamle tanter: "Og du da stakkars, heilt aleine med et barn. Det er din tur neste gang. Så nå har e begynt og gjøre de i begravelser.
Er man til og med singel, må man også regne med å bli det nye samtaleemne i familien. Jeg har blitt det nye samtaleemne i familien. Og i familier snakker man ikke bak ryggen på folk. Man snakker rett framfor folk, men som om vedkomne ikke var til stedet i det hele tatt. Man føler faktisk at man ikke trenger å baksnakke, for man mener jo ikke noe vondt med det. Når folk åpner med følgende setning: ”Det er ikke for å være slem, men….” Da kan du garantere at det kommer noe slemt.
Jeg overhørte mamma si, eller jeg stod jo faktisk rett foran henne, men hun snakket jo ikke til meg: ”En dag så finne ho også den rette”... Men akkurat det e de jo ingen som tror på da, for i snart 30 år har ho sagt: ” Dinna jenta kan bli akkurat ka ho vil”.. E ville bli 180 og sylslank e…
Men finne den rette??
E har jo funne minst sju rette jeg… men de viste seg å bare være tilleggstall… Så de var ikke mye til utbetaling.
Men mamma vet som vanlig råd: ”Du må vær litt mer tålmodig vet du, mannen er uferdig før han gifter seg!” Men da kom det tørt fra min far ”og etterpå er han helt ferdig.” Og når du først treffer en, så håpe e du får like mange solskinnsdaga som vi har hatt. ”Ja da blir du i hvert fall ikke solbrent.” Kommer det fra pappa
Men altså alle vil jo egentlig finne noen da, og e har faktisk gått så langt at e satt inn en kontaktannonse: ”Mann ønskes”… E fikk faktisk over 200 svar, alle fra damer. De var ganske entydig: ”Du kan få min!” stod det.
Men de e ikke noe problem å vær aleinemor i disse ager, du lære det du trenge på TVNorge. Du har jo, sos-barnvakten, Nanny 911, Verdens Strengeste foreldre, Sos-Hundehjelpen.
Ett av de tipsene som er mest populær, er ”time-out” For dere som ikke har barn så er ”time-Out” at man skal sitte stille så lenge alderen tilsier. Altså 2 år, 2. min. På ei anna side så kan jo ho ikke klokka da, så de hende e strekke det litt. Men det er bare travelt egentlig, hun stikker jo av, så e må stå å passe på ho heile tida.. Jeg kan ikke bare gå ut å ta meg en pause liksom.
Sånn sett var de enklere på x-en var der. For de e utrolig ka man får gjort på tre kvarter med en samboer i ”Time-out”….Og han heller kan jo ikke klokka for så vidt..
haha frisk jente du ;-P
SvarSlettmen trenger du en mann? Og hvorfor skal alle klage på at man er singel? Hvis du prater med de som har type og unge så er det sjelden noe lettere for det. Synes det blir for mye fokus på at man må være sammen med noen og være i et forhold, osv. Man har mye større frihet som singel. Men det er klart, skulle den rette dukke opp, men frem til da... ;)
Sant, og jeg har jo faktisk klart å reprodusere meg selv... Og min datter teller for to, så jeg føler at jeg har gjort jobben min... Ergo ABSOLUTT ingen hast... Hehe
SvarSlett