Terrorbalansen i hjemmet..

Min datter har funnet ut at hun skal boikotte mammaen sin ei stund… Da min datter har vært sykt mamma-dalt i tre år, hadde jeg egentlig sett frem til denne dagen. Jeg gledet meg til hun begynte å klenge på andre, slik at jeg kunne trekke meg stille og rolig tilbake med ei god bok…

Min lille pode var faktisk så klengete ei stund, at jeg ikke engang turte å gå på byen. Jeg var rett og slett at jeg ikke skulle komme inn på utestedene på grunn av kleskoden… Jeg hadde tross alt konstant en 2-åring hengende rundt beina.

Når hun skulle sove sammen med meg var det ikke nok å ligge ved siden av meg i samme seng, neida hun måtte ligge på samme hodepute også. Hun tålte for all del ikke at jeg gikk inn i et annet rom… ”E må væj me, mamma”.. ”Men mamma skal bare på do en tur”.. Da så hun bare dumt på meg og satt seg på fanget mitt når jeg var på do..

Nå går hun gjennom en fase der mormor, pappa og fadderen er bedre en meg. Endelig frihet! Var det første som slo meg… Men frihet er IKKE gøy når man ikke velger det selv.

Først tenkte jeg at hun bare var litt trøtt og alt når hun våknet ville hun vær sitt samme gamle mammadaltende jeg… Men nei, jeg var fortsatt plassert nederst på rangstigen. Det var da jeg prøvde mitt første triks, ”the guilt-trip”… Funket ikke, for får man virkelig så vanvittig dårlig samvittighet ovenfor ei masete mamma man er dritt lei av?

Så prøvde jeg å late som at det ikke går inn på meg. Det funket i alle fall ikke, hun var jo bare glad til. Overdreven ros for hver lille tilnærmelse hun gjorde, funket litt… Men det er så usannsynlig kjedelig… Og ikke minst falskt, let`s face it en treårings maleri er ikke fantastisk vakkert… Så da gikk jeg rett på trikset over alle triks, jeg lånte meg en annen unge for å gjøre henne sjalu… Dillet og dullet med ungen, helt til hun rett og slett ikke taklet å overse me igjen…

Nå har hun sovnet tett inntil meg, og jeg er meget tilfreds med det… Men det har akkurat gått opp for meg at jeg har oppført meg som en skikkelig sjalu og manipulativ kjæreste…




Men om dette funket så vanvittig bra med min treåring, så skal jeg jaggu begynne å bruke det på menn også! For så stor forskjell kan det umulig være….