Kresen eller bare mannevond?

Jeg har vel aldri vært kjent for å være spesielt dreven innen sjekking, det er akkurat som at jeg blir litt blendet når jeg er på byen.. Jeg ser ikke menn for hva de egentlig er… Dette har resultert i tre store kjærligheter: Den første viste seg å være homofil, noe jeg burde ha skjønt da han hadde finere undertøy en meg.. Den andre viste seg og være psykopat, og den tredje var gift og kona var psykopat...

Men jeg har tatt lærdom av dette, og avviser nå rubbel og bit av det som nærmer seg.. Mannevond, sier noen Kresen, sier jeg. Sjøl om jeg innser at dette ikke kan pågå for alltid, tenker jeg på sjekking med grøss.. Sist gang jeg noen gang plukket opp en mann på byen var i 1999, på gode gamle Mølla. Jeg bydde opp en skikkelig flott mann til dans, og vi begynte faktisk til og med og kline på dansegulvet… Alt lå til rette, følte jeg… Helt til jeg kom utenfor og hørte…Klikk, klikk, klikk.. Også hadde han på se boots!! Det første jeg tenkte var: Hvordan komme seg unna dette? Og da kom jeg på at jeg hadde glemt og barbert meg under armene… Så jeg strakk hendene i været og sa: Skal vi gå hjem til me eller de?... Men så tente han på det! Så da gikk vi hjem til han..