Noen år i studenttiden droppet jeg Frøya til fordel for jenteturer, og da innbilte jeg meg at det var et sommerhus vi hadde.. Men det er en hytte, uten strøm og med utedo. Før hadde vi to soverom, et til Mormor og Besten og et til resten. En gang var vi 19 stykker. Da fant Pappa og noen av onklene mine ut at de skulle bygge et soverom i kjelleren, eller det var helt sikker tantene mine som bestemte det. I kjelleren koker vi krabber og henger av oss ”sjøklær” fullt av fiskeslo. Pappa og onklene mine tok med seg ei kasse pils og begynte på jobben. Det begynte veldig bra, men når de var kommet halvveis var de også halvveis ned i kassa.. Så det ser ut deretter.. Dette er barnerommet på Frøya.
Der har vært inngifte som ikke har vært begeistret for Frøya-livet, noe som fører til at vi syns de er sære. Onkelen min, fra Bærum, liker bedre sitt eget feriehus i skjærgården i Kragerø.. Dette tok det oss nesten 30 år og akseptere.
Det var Besten som var sjef på Frøya, noe som var akseptert av alle. Det eneste Pappa hadde problemer med var at båten skulle tas opp på en helt spesiell måte, den skulle knyttes på en spesiell måte inne i naustet og naustet skulle låses på en spesiell måte. Siste året Besten var på Frøya, var han dårlig til beins og Pappa hadde fått det ærefulle oppdraget det er å ta opp båten. Han var tilfreds med å endelig få vist at hans måte, var vel så bra. Jeg hadde mine tvil. Og riktignok, vi hadde ikke før hoppet ut av båten før vi ser naustdørene gå opp helt av seg selv. Der satt Besten på en kasse, klar for å gi instrukser om hvordan dette skulle gjøres.
Når vi ikke fisker krabber, hogger vi trær. På 80-tallet plantet vi voldsomt med trær rundt hytta, det var så bart og åpent. Nå hogger vi de ned igjen, det er så mye trær at vi knapt nok ser naboen. Eller så er vi på holmene eller opp i ”hauane” og plukker bær. Dette er noe man er pliktig til å ta del i fra man er i den alderen at man kan gjør litt nytte for seg. Når man er 12 må man renske krabbe, fra man er 8 må man plukke blåbær helst enda litt yngre rundt hytta. Jeg prøvde å få Sofie med på dette når hun fylte to, men vi må visst prøve igjen til sommeren. Når jeg var rundt 10 var jeg med i ”hauane” for å plukke blåbær, da Mamma fikk så vanvittig lyst på noen vannliljer hun så ute på ei myr. Mamma er ingen dum dame, og skjønte fort at det ville bli lettere og få opp meg enn seg selv om dette skulle vise seg å være ei dyp ”synkemyr”… Det var det…
Men dette er på ingen måte første gang en av mine foreldre har satt sin egen sikkerhet framfor min. Når jeg var 5 år gammel var jeg ute å gikk tur sammen med Mamma og Pappa. Vi gikk opp en smal vei, fordi jeg hadde sett en hest som stod på toppen av bakken. Plutselig kom denne hesten springende mot oss i full galopp.. Det var da mine illusjoner om at Pappa var verdens modigste, sterkeste mann forsvant. Mamma og jeg så oss rundt bare for å oppdage at Pappa var søkk vekk. Han hadde selv hoppet over en elv og klatret over et gjerde, Mamma stod igjen med meg mens Pappa ropte ”Redd dåkke!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar