søndag 31. januar 2010

Bukken til havresekken...

Jeg har akkurat kommet fra middag hos mine foreldre.. Og det ser ut som at de opererer med litt andre regler en de som jeg og min datter praktiserer her hjemme. Jeg var klar over dette fenomenet med at når man blir besteforeldre, gjør man som man vil. Men at det var så ille hadde jeg ikke forestilt meg..

Når Sofie venter på at middagen hos Mormor og Besten skal bli ferdig, finner hun litt snadder i godteskapet. Dette demper selvsagt appetitten en smule, men det er visst veldig stas at hun selv finner frem til kjekspakken og så er hun visst veldig søt når hun ber om en kjeks.

Når Mamma lager ferdig maten, foretrekker Sofie å bli holdt på hoften slik at hun har best mulig oversikt.

Når det er tid for bordsetting, bruker min lille pode god tid på å bestemme seg for hvor hun vil sitte og på hvilken stol hun helst vil sitte på. Hun prøvesitter samtlige stoler, og av og til byttes stoler ut med andre som kanskje faller i bedre smak. Når hun har bestemt seg for hvor hun vil sitte, plasserer hun besteforeldra i den posisjonen hun ønsker. Hjemme har hun én stol, som alltid står på samme plass…

Når Sofie har spist halve maten, kommer Besten med desserten.. Det er is, som de vet Sofie setter pris på. Når Sofie har spist halve, vil hun ha en ny is. Jeg legger inn en protest, og sier at først og fremst må du spise opp den du har. Sofie ser på meg med et skrått blikk og slenger frem underleppa. Da ser jeg min far snappe til seg isen og sluke resten og si som følger: ”No e den oppspist, kom skal vi finne en ny!” Sofie sitter glad og fornøyd tilbake med helt ny is som hun med stor glede viser meg..

Halvveis ned i den nye isen, er Sofie tilsynelatende fornøyd. Hun hiver resten av isen i bosset og snur seg mot Mormor.. ”Ny is?” Her legger jeg inn vetoretten min og forbyr flere iser. Sofie og Mormor forsvinner inn på kjøkkenet og kommer ut med en sjokolade….

1 kommentar:

  1. Hehe.. må si her er en mengde fornøyelige innlegg her som får meg til å lure på hvorfor ditt liv er så mye mer moro enn mitt? Men kanskje synes jeg ikke det er så moro selv om noen år når mangelen på søvn har satt seg fast under øynene, og en liten pjokk lugger meg i håret for moro.. Og jeg lar ham gjøre det fordi det er lettere sånn.. heheheheeh...

    SvarSlett