Nå er jeg riktig nok ikke bibliotekar, men konsulent… Rettere sagt konsulent for bokbåtdriften i Møre og Romsdal. Sist jeg sjekket fantes det tre bokbåter i hele verden, en her i Norge, en i Sverige og en i Alaska. Men jeg har hørt rykte om at det også skal komme i Kroatia. Vi er med andre ord svært eksklusive.
Det negative med det, er at der ikke er så mange å sammenlikne jobben man gjør med. Det positive med det, er at det ikke er så mange å sammenlikne jobben man gjør med… Mulig at vår eksklusivitet også er årsaken til at jeg ikke kunne slutte etter tre år, for hva sier man i et jobbintervju når man blir spurt om relevant erfaring??
Når vi skal på turné med bokbåten, leter vi opp minste plassene på kartet og går dit. Enkelte plasser er det faktisk enda istid, så vi må hakke oss inn i fjordene. Og en bitteliten plass på Nordmøre, der har hele bygda rødt hår og underbitt.. Den bygda har faktisk ganske store problemer, for den er i ferd med å tørke fullstendig ut… Det er jo ikke en eneste regndråpe som treffer bakken…
Det er klart en ikke kan gi fra seg en sånn jobb, cruise langs kysten av fylket to ganger i året sammen med kremen av kollegaer.. Det er heller ikke så verst på bokbåt-kontoret, det er blant annet en snittalder på 29 år og et vanvittig godt arbeidsmiljø… Nå er det riktig nok bare jeg som jobber her, men allikevel…
Overhode ikke arrangert:
Det faller meg helt naturlig å vise frem bøkene og
smile før jeg scanner de og setter de på plass......
Katrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar