30-årskrisa...

30 år, singel og alenemor… Så der gikk den barndomsdrømmen i oppfyllelse!

Jeg var inntil for 3 dager siden overhode ikke redd for å fylle 30 år, jeg har faktisk siden jeg var 27 brukt setningen ”e e jo snart 30 år…” uten og være skeptisk til det. Men i går slo faktumet ned som ei bombe, jeg er 30 år!!!! Det vil si at jeg ikke kan klassifiseres som ung lenger. Jeg kan ikke belage meg på å la mamma fikse julemiddagen lenger, jeg burde klare dette selv. Og jeg har overhode ingen idé om hvordan man lager julemat, det var noe jeg alltid har tenkt på som veldig langt frem i tid.

Vel kjenner jeg flere som både har bikket 50 og 60, men sorry det blir ikke det samme. Deres tog gikk for lenge siden, mitt gikk i dag. Jeg er ikke lenger ei ung jente i 20-åra, men ei voksen dame i 30-åra. Og dette har overhode ikke skjedd gradvis, men over natta! Hva i helvete var det som skjedde? Jeg la meg som 20-åring og våknet som 30-åring, og til alle dere 29-åringer der ute: Ikke legg dere, dette er spooky saker…

Jeg kan ikke unngå å reflektere over livet mitt i dag. Og jo da, jeg er vel egentlig ganske tilfreds. Jeg har alltid trodd at jeg kom til å ha utdanning og jobb, hus, mann og barn innen jeg fylte 30. Og når sant skal sies så har jeg faktisk 3 av 4, og det kaller jeg ikke et nederlag. Men helt siden jeg var liten har jeg trodd at jeg kom til å bli noe stort noe, nå skulle jeg ønske at jeg hadde vært litt mer spesifikk..

Og når jeg gransket ansiktet mitt i speilet i dag tidlig kunne jeg konstantere at; jo da, huden under øynene er nok blitt litt tynnere, men jeg har faktisk ikke rynker. Om mulig bare fordi der er tilstrekkelig underhudsfett..

En ting er i alle fall sikkert, jeg skal overhode ikke begynne å spise helsekost.. Jeg trenger den konserveringa jeg kan få i meg!