Ørretfiske...

Jeg har plutselig blitt hekta på fiske, sånn helt ut av det blå. Jeg har aldri brydd meg tidligere, fisk har vært et nødvendig onde for å få mat i krabbeteinene. Jeg var med min far ”opp i hauane” et par ganger når jeg var lita. Vi var da på jakt etter ørret, noe vi selvfølgelig svært sjeldent fikk. Jeg kunne overhode ikke forstå hva det var så svært med denne ørreten. Ørretfiske gikk ut på mye trasking for å komme til de riktige fiskevanna, mye myggspray og ingen fisk. Var det ikke da bedre å ta båten ut på sjøen, og fiske torsk isteden?

Det var ikke populært med barn på disse turene. Pappa og onklene mine tok disse turene nettopp for å komme seg unna oss. Noe de som oftest kom unna med. Jeg har en misstanke om at dette dreide seg om en slags terrorbalanse mellom ektefellene, altså mamma og tantene mine på den ene siden og pappa og onklene mine på den andre. Systemet er egentlig helt genialt. Mamma har fire søstre og en bror, og de er close.. veldig close.. Som jeg har snakket om tidligere presser de seg sammen i mormors hytte hver sommer. For at mamma og mine tanter skal kunne fortsette denne ferieidyllen, måtte de helt sikkert gi noe tilbake. Det er her disse fisketurene kommer inn. Hvert år pakket pappa og onklene mine telt og fiskeutstyr og stakk til fjells et par dager. Mammas yngste bror var lenge singel og gjorde som han ville, ble med.. Til stor glede for pappa og resten av onklene mine, som hadde noen til å bære all ølen de trengte til turen.

Av og til ytret vi barna ønske om å være med, da prøvde de å overbevise oss om at det kom til å bli fryktelig kjedelig. Men noen ganger klarte de ikke å lure oss. Jeg syns ikke det var spesielt moro, jeg ble med for bestikkelsene. Når vi først var med, tror jeg faktisk de syntes det var litt stas med barna allikevel. Det var svært om vi klarte å kaste bra for eksempel, samtidig som at de hadde litt flere kort på hånden. For om jeg eller broren min fikk en fisk, så var det liksom på pappas kvote. Når vi hadde funnet passende sted, lærte pappa meg å kaste. Så forklarte han meg hvordan duppen så om jeg fikk napp. Om jeg fikk napp eller ikke aner jeg faktisk ikke, for min konsentrasjon var på den gigantiske godteposen som var plassert framfor meg.

Men forrige helg ble jeg bitt, jeg ble så ivrig at jeg glemte at jeg hadde med min to år gamle datter. Hun sovnet på mormorens fang, og kom til å bli et helvete å få lagt seinere. Det blåste jeg i! Jeg kranglet med min 9 år gamle nevø om hvem av oss som hadde fått flest og ikke minst størst fisk.. Så fikk jeg nyss i at her kunne finnes sjøørret, og da ble jeg vill i blikket. Mamma spurte om hun skulle vekke Sofie, og jeg svarte ”er du gal?” Vi har jo knapt nok begynt. Jeg røyste meg i båten og kastet og kastet med ett må for øye, sjøørreten.

Vi fikk ingen sjøørret… Men det er vel det ørretfiske dreier seg om…